tirsdag, september 20, 2016

Mitt nye mantra.

Da jeg var hos psykologen min forrige uke så sa hun noe som jeg måtte skrive ned. Ikke bare for å minne meg selv på det, men å minne andre på det også.

Angst er bare en falsk alarm. Det er ikke farlig å være redd.
Hver gang jeg kjenner jeg har angst, så skal jeg prøve å huske på dette. For vi mennesker er utstyrt med angst som et hjelpemiddel i tilfelle fare, for det er da vi trenger angsten. Den hjelper oss både psykisk og fysisk med å raskt forberede oss på enten å flykte eller konfrontere/slåss mot trusselen. Men så er det sånne som meg og mange andre da som har en slik personlighetsproblematikk som ødelegger den fine funksjonen angsten har med å ta den i bruk i alle mulige farer og trusler i hverdagen. Angstbjella ringer uhemmet uten noen bra nok grunn. Dermed følger jo kroppen, følelsene og tankene med på den og setter i flyktmodus. Jeg er en av de som har engstelig og unnvikende atferd som da bare forsterker og vedlikeholder angsten.
Det er helt oppriktig vondt å ha angst, og særlig å leve med det, men det er egentlig greit at vi kan prøve å ufarliggjøre den litt for hverandre. Hjelpe hverandre slik at det blir lettere å gjennomgå det.
Jeg personlig har noen ganger så sterk angst at jeg syns det er greit å unngå fordi det er vanskelig å fokusere nok på at det ikke er farlig. Men da er jeg som regel syk. Så jeg syns det passer bra med ingen regel uten unntak i dette tilfelle.
En annen nyttig ting å vite er at unngåelser ikke bare er unngåelser. Vi snakker om to forskjellige unngåelser her! Det finnes unngåelse av ytre årsaker, som for eksempel å gå i store folkemengder, eller delta på sosiale aktiviteter osv. Men det som jeg synes er aller vanskeligst er den unngåelsen som forgår i det indre, altså unngåelse av følelser og tanker. Det er det jeg jobber mest med. Det føles litt innviklet ut, men jo mer man vet om det jo mindre komplisert blir det. Det betyr absolutt ikke at det er en simpel sak å gjøre noe med. Det tar til og med kortere tid å lære en gammel hund å sitte! Det er en atferd som er så innlært at den går på automatikk og blir tøffere å jobbe med jo eldre man er.
Jeg tenker at det viktigste er å ikke ha som mål at man skal bli frisk, men å finne en måte å lære seg å leve med det på.

Idag er en god dag.


 
  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar