torsdag, desember 08, 2016

Plassert.

Da er det på'an igjen. Eller, det har det igrunn vært en stund. Jeg begynner, som kjent for noen, veldig tidlig med å planlegge og komme igang med julehandelen. I år går det treigt for seg, men det har sine årsaker. Det gjelder bare å forsone seg med det. Det er jo også en tid der hvor mange har det vanskelig, og der mange har mørke og triste følelser. Denne tida setter igang noe ved oss.
Jeg er hu som pleier å få julestemning veldig tidlig og vanligvis varer det til julaften, men ikke i år ser det ut til. Kanskje jeg har forandret meg? Uansett, så føler jeg på en spenning i kroppen. Spent på hvordan denne jula vil føles. Dette året tok jeg et drastisk valg og har nå færre familiemedlemmer å være sammen med i juletida. Jeg har egentlig ikke landet helt ennå på hvordan jeg føler rundt det. Er jeg litt lettet og rolig over å slippe de vonde følelsene rundt den situasjonen...? Eller blir det litt trist å ikke ha kontakt denne jula for første gang...? Jeg vet ikke ennå, men jeg er mest åpen for at jeg skal greie å senke skuldrene mer. Jeg kommer også til å legge tilrette mest mulig for at det skal skje.

Jeg har reflektert mye i høst, og kjent mye på følelser og tanker rundt valget mitt. Det har foregått både ved ubevissthet og bevissthet. I forbindelse med andre årsaker resulterte det i at jeg ble utbrent. Føler at jeg har brukt tida godt og at beina står mer stødig nå. Det beste med alt uansett hvor dårlig jeg har vært, så har jeg hele tida kjent at valget jeg tok var riktig. Om det er et permanent eller midlertidig valg får tiden vise, det er ikke noe jeg vil bestemme over her og nå.

Etter at G.A og jeg startet på et foreldreveiledningskurs for cos-p så har dette også satt igang mye prosesser i hodet. Ikke bare som forelder, men en tankeprosess over min egen barndom og oppvekst. Også en tankeprosess over hvordan man opplever ting. Det vil si hvordan ulike mennesker opplever en situasjon eller hendelse på forskjellige måter. Det at man ikke har blitt møtt i følelsene sine under oppveksten eller fått så mye bekreftelser på at man er god nok er et sårt tema. Det kan være reelt for den som har opplevd det slik, og det kan være like reelt for den som ikke opplevde det slik i det hele tatt og mener noe helt annet. Her snakker jeg om de/den voksne og barnet. Det er her konflikten oppstår for meg, men også garantert for mange andre. For her vil vi uansett alltid ha en uenighet når ikke de som var voksne for meg den gangen kan gi en slags forståelse for min opplevelse av det hele. Eller noen form for anerkjennelse for at jeg har opplevd det slik. Jeg forstår at det er sårt og vanskelig å høre det, men det er slik det er. Jeg har også jobbet med min forståelse av hvorfor de/den voksne opplevde det motsatt, og jeg kan kjenne på at jeg skjønner godt at de/den hadde mer enn nok med seg selv i perioder av min oppvekst til å makte alle sine oppgaver som forelder. Jeg ser det tydeligere nå.

Samtidig så sitter jeg fortsatt med en følelse av mangel på aksept, litt bitterhet, en sorg og litt urolighet rundt min oppvekst, fra min side. Det er noe inni meg som ikke har greid helt ennå å gi slipp, og det er veldig vanskelig å finne det, men jeg skal la tiden få hjelpe meg med det.
I mange tilfeller der jeg reagerer negativt og sterkt, kall det gjerne instinktivt,  så har jeg blitt kjent med at det er barnet i meg som kommer frem akkurat da. Det er all usikkerheten fra den gang som dukker opp. Det er også masse følelser som jeg ikke har lært meg å regulere eller å plassere som hjelper til å lage masse usikkerhet og kaos.
Det er iallfall noe jeg har begynt å kjenne igjen, og at jeg kan plassere det litt der. Det er en måte å gi selvhjelp på, og en måte for meg å ta frem den voksne meg til å omfavne og trøste barnet i meg.

Jeg er et menneske som så mange andre også stadig er på jakt etter bekreftelser. Nå skal jeg starte med å gi meg selv litt bekreftelse.

1 kommentar:

  1. Det var mange gjennomarbeidede tanker om et vanskelig og privat tema. Tror det kan gi oss alle noe å tenke på, mtp hvordan vi er overfor hverandre og barna våre.. Jeg tar i alle fall imot inspirasjonen til bevisstgjøring med takk! Takk for at du deler det, så vi er flere som kan få reflektere over en viktig og vanskelig sak! :)

    SvarSlett