torsdag, september 07, 2017

Energityver, you are arrested.


Idag har jeg satt av dagen til 100% fokus på meg selv. Det eneste som har vært på dagsplanen er å gå til psykologtime. Ettersom jeg ikke har barna nå så planla jeg at jeg skulle utnytte morran med soving. Søvn hjelper mot mye og er veldig undervurdert!

Kjenner ikke bare at jeg brygger på forkjølelse, men at jeg er skikkelig sliten, og DA kommer reflekterende og analyserende Ida inn.. Jeg tar ett skritt tilbake for å få oversikt over det elementære:  Spiser jeg regelmessig? Får jeg i meg bra næring? Får jeg i meg nok væske? Får jeg nok søvn? Tar jeg medisinene mine i riktig tid? Svar; ja.
Okei, så: hvilke energityver har du hatt besøk av den siste tiden? En tanke som gir spenning i både positiv og negativ forstand, som henger i lufta helt til jeg får et endelig svar. En annen tanke om initiativ jeg må foreta meg på andres vegne, et initiativ som jeg utsetter hele tiden men som jeg må foreta meg nå. En tanke som gjør at jeg gruer meg, men som jeg ikke får tatt ansvar for og bare må ta som det kommer.

Flott! Der har du det! Så, hvilke forebyggende tiltak kan du gjøre for å ikke la disse energityvene sluke deg?
For det første gjelder det å gjennomføre timen hos psykolog slik at jeg får ryddet litt oppi hodet. Deretter kan jeg finne enkle ting å gjøre som GIR positiv energi i en fin balanse. Idag er de tingene å gå en tur med musikk på øret, skrive et blogginnlegg, lese bok og slappe av, de skal være første prioritering, også får jeg gjøre andre ting om lysten tar overhånd.

Jeg kjenner meg selv godt nok nå etter å ha vært igjennom mange berg- og dalbane turer at når jeg er sliten, så er det ikke for ingenting. Det er kroppen min som roper at "nå må du bremse litt her, Ida". Du vet når du er så sliten at du føler hele dagen at du nettopp har våknet og er skikkelig trøtt i trynet? Når du kjenner på den lave selvfølelsen, og har en tendens til å få negative tankespiraler? Du kanskje blir skuffa over deg selv for at du ikke greier å holde tritt? Tilslutt så begynner du å rakke ned på deg selv, sant? Vel, hvis du har svart ja på disse spørsmålene, så er det på høy tid å si STOPP til deg selv. ta ett skritt tilbake og gi deg selv litt tid. Er det bekymringer eller negative tanker om situasjoner eller deg selv, så si til deg selv at disse tankene kan jeg vente med et par dager. Dermed setter du en grense. Deretter MÅ du finne deg måter du kan få energi på, ikke ting du vanligvis gjør som tapper deg. Vær egoistisk!

Som høysensitiv så har jeg et stort behov for alenetid. Selv om jeg kan savne barna mine og venner, og føle meg litt ensom når jeg er sliten, så må jeg ha en dag for meg selv der jeg kun konsentrerer meg om å løfte meg selv opp. Dette er en hard jobb når man ikke helt vet hvor langt man kan la strikken tøye før man må stoppe opp, men jo flere ganger du kjenner på det og ikke minst lærer av det, jo lettere blir det.
Det gjelder å finne DIN balanse på når du kjenner at strikken din er tøyd litt for langt enn du greier å takle over tid, det er da du skal stoppe. Lar du strikken tøye for langt for lenge, så vil den ryke og da er det så utrolig vanskelig og ikke minst hardt å jobbe seg oppover.

Vi alle kan iblant kjenne på at man skulle ønske at andre kunne løftet deg opp og hjelpe deg. Men det hjelper som regel bare på overflaten. Det er kun du som kan gjøre den ordentlige jobben. Det er kun du som kan sørge for at du får det bedre med deg selv. Det er kun du som kan skifte retning i livet ditt og bestemme hvordan du vil ha det. Tro meg, virkelig, jeg har prøvd. Hver eneste gang jeg har prøvd å ønske meg så sterkt at andre skal løfte meg opp, så jeg lært det på den harde måten at det er kun jeg som kan forbedre min hverdag. Folk rundt deg kan være et hjelpemiddel på veien, men kun et hjelpemiddel, det er viktig å huske.

Nå skal jeg slappe av og lese litt - vi blogges!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar